Sjakkseminar med Espen Forså

Dette er første gangen jeg har vært på et sjakkseminar. Eller seminarserie som det kanskje kalles når det går over flere kvelder. FM Espen Forså har begynt på NTNU og det har ikke gått Trondheim sjakkforening hus forbi. Hvem som har kontaktet hvem vet jeg ikke, men Trondheim sjakkforening har vært så heldige at de har fått elitespilleren til å holde et sjakkseminar. 8 kvelder. 2 timer pr. kveld. Pris kroner 600. ”Kurset er åpent for alle, men passer nok aller best for spillere i ratinggruppen 1200-1700”. Jeg meldte meg selvsagt på.

Det har gått noen uker siden siste kveld og jeg funderer litt på hva jeg har lært. For jeg klarer ikke helt å sette fingeren på noe. Ingen;

"ja vel ja"
"er det slik det gjøres"
"jøss, er det så enkelt"

Ingen aha opplevelse. Skjønner?

Nå klarte jeg riktignok kun å være med på 4 av de 8 kveldene, så jeg skal ikke være for bråkjekk. Men seminaret var delt opp i temakvelder, så man trengte ikke å være tilstede alle kvelder for å følge med. Min uoffisielle rating er 1263, så kanskje jeg rett og slett er en for dårlig sjakkspiller til å henge med på teorien.

3 kvelder med posisjonsspill
-Ubalanser og svakheter
-Bondestrukturens innvirkning på partiet
-Hvordan lage en plan
2 kvelder om sluttspill
-Teoretiske sluttspill
-Praktiske sluttspill
2 kvelder med taktiske temaer og angrepssjakk
-Hvordan lære seg å kjenne igjen taktiske temaer?
-Når bør man angripe?
1 kveld om åpningsspillet
-Hva er sammenehengen mellom åpning og midtspill?
-Hvordan man lærer seg en ny åpning

Det ble for mange tema og for mange undertema. Det blir for kort tid innenfor hvert tema og det gikk unna i raskt tempo. Jeg sitter der og tenker, hvorfor? hvorfor flytter han dit? Hvorfor er det et bra trekk? Hvorfor? Hvorfor? Det er ikke det at jeg må ha det inn med teskje, men jeg vil ha en forklaring.

Den siste kvelden var satt av til åpningsspillet. Hvordan man lærer seg en ny åpning. Vi skulle ikke lære oss en åpning, men lære oss hvordan vi lærer oss en ny åpning. Dette hadde jeg gledet meg til, da jeg endelig har tatt motet til meg for å lære meg en åpning før neste NM. I mitt tilfelle Caro-Kann, og jeg sliter allerede. Men jeg er fremdeles ikke helt sikker på hva jeg fikk ut av det. Det ble Fransk åpning som var kveldens eksempel åpning. Men det ble mer enn et eksempel. Jeg syntes vi endte opp i ganske kompliserte stillinger innen Fransk og det dominerte kvelden. Og brikkene suste av gårde på lerettet.

Jeg satt kanskje mer og håpet på et foredrag om;

-Bør man lære seg hele hovedlinjen først?
-Hvor mange trekk bør man kunne?
-Hva med alle dellinjene?
-Hva skjer hvis motstanderen ikke følger linjen? Skal du da fortsette ditt eget løp?
-Kommer du bra ut med hovedlinjen hvis motstanderen ikke spiller som forventet?
-Når bryter du ut av hovedlinjen?
-etc...

Min konklusjon? Som alltid, sikkert helt på sidelinjen av flertallet. Jeg ville foretrukket ett tema for et seminar. Teoretiske sluttspill? Helt greit. Gi meg gjerne 16 timer om teoretiske sluttspill. Eller 16 timer om praktiske sluttspill. Eller noe annet. Jeg vet ikke om det var Espen Forså selv som hadde ideen om hva som burde foreleses eller om det var Trondheim sjakkforening som kom med et ønske. Men jeg har jo alltid min egen oppfatning. Med en så god sjakkspiller som Espen Forså som foredragsholder, bør man holde seg langt unna 2 timers tema som man såvidt får touchet innpå. Her bør han utnyttes til å gå i dybden i et tema. Tenk hva vi kunne lært?

Når det er sagt, så betaler jeg selvsagt 600 kroner for å være med på vårens seminar. Og fordi om jeg er en sutrekopp for tiden, så tror jeg de fleste deltagerne og Trondheim sjakkforening var meget fornøyd med seminaret.